Fagforbundet Teater og Scene sendte denne uttalelsen til familie- og kulturkomiteen på Stortinget den 21. oktober 2024.
Fagforbundet Teater og Scene er en landsdekkende fagforening i Fagforbundet. Vi organiserer teknisk, administrativt og kunstnerisk ansatte ved scenekunstvirksomheter i hele landet, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, fra Bergen i vest til Kautokeino i øst. Fagforbundet Teater og Scene organiserer også frilansere, selvstendig næringsdrivende, lærlinger og studenter med tilknytning til scenekunstområdet.
Regjeringen la 7. oktober frem forslag til statsbudsjett for 2025. Etter flere år med realnedgang i rammetildelingene til musikk- og scenekunstinstitusjonene er det gledelig å se at budsjettet er et steg i riktig retning, med økninger til enkelte institusjoner og gode tiltak blant annet i byggesaker. Fagforbundet Teater og Scene håper vi nå ser starten på gjenoppbyggingen av institusjonsøkonomien.
Oppsummering av hovedsaker
- Fagforbundet Teater og Scene etterlyser fortsatt reell lønns- og prisjustering av tilskuddene til scenekunstvirksomhetene. Det er avgjørende for å sikre arbeidsplasser og produsere profesjonell scenekunst av høy kvalitet for flest mulig over hele landet.
- Fagforbundet Teater og Scene leser budsjettet som en nødvendig start på å reversere de akkumulerte kuttene til scenekunstvirksomhetene, og forventer at arbeidet med å gjenoppbygge institusjonsøkonomien vil fortsette.
- Fagforbundet Teater og Scene er positive til midlene som avsettes til kulturbygg, oppgraderinger, utskiftninger og investeringer.
- Fagforbundet Teater og Scene mener at kommunesektoren må sikres økonomisk handlingsrom for å kunne ivareta sin del av ansvaret for den nasjonale infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner.
Rammevilkår – fortsatt for lav kompensasjon
Siden 2015 har økonomien til institusjonene blitt bygd ned, først gjennom ABE-kutt og senere ved manglende kompensasjon for lønns- og prisvekst. Regjeringen foreslår 63,4 millioner utover generell prisjustering til musikk- og scenekunstinstitusjoner. De fleste av våre virksomheter får en lønns- og priskompensasjon på ca. 3,7 %. Men siden regjeringen selv anslår en lønnsvekst på 4,5 % og en prisvekst på 3 %, betyr det at institusjonene trenger rundt 4 % for å holde seg på det nivået regjeringen selv har lagt til grunn.
Mesteparten av budsjettet til musikk- og scenekunstinstitusjonene går til lønn og honorarer for ansatte og kunstnere. Lønn utgjør omtrent 70 % av budsjettet, mens de resterende 30 % går til varer og tjenester. Denne fordelingen skulle tilsi en budsjettøkning på 4 %. I statsbudsjettet får institusjonene derimot bare en økning på 3,7 %, altså 0,3 % lavere enn det som trengs for å opprettholde nivået.
I tillegg kommer det svært gledelige enkeltøkninger som vi leser som begynnelsen på en sårt tiltrengt opptrappingsplan hvor kuttene over tid kan innhentes og institusjonsøkonomien kan bygges opp igjen.
Gledelige økninger til enkelte institusjoner
Fagforbundet Teater og Scene er fornøyde med at regjeringen foreslår å sette av midler til utskifting av scenemaskineriet på Den Norske Opera & Ballett og på Hålogaland Teater. Dette er på høy tid, og vil være gode investeringer for framtidens scenekunst. I tillegg er det svært gledelig at Nationaltheatret, Teater Ibsen og Teater Innlandet gis økte driftsmidler. Dette er viktig for å styrke den demokratiske infrastrukturen og viser at det er mulig å prioritere kultur. I tillegg foreslås det helt nødvendige investeringsmidler til Kilden teater og konserthus, og penger til oppgradering av Trøndelag Teater, Det Norske Teatret og Olavshallen. Det er også gledelig at det foreslås at budsjettøkningen fra 2024 videreføres som en del av de ordinære driftstilskuddene for Arktisk Filharmoni, Rosendal Internasjonale Teater og Teater Manu.
Det er i tillegg svært gledelig å se at regjeringen foreslår å øke støtten til Riksteatrets billettfond med 2 mill. kr og i tillegg øker nettotildelingen med 7,5%. Ettersom Riksteatret har opplevd enda større reelle kutt enn de andre scenekunstinstitusjonene de siste ti årene er dette svært etterlengtet og på sin plass. Det vil sikre at enda flere barn og unge gis muligheten til å oppleve teater uansett økonomi og bakgrunn. Fagforbundet Teater og Scene mener alle disse tiltakene viser at regjeringen forstår betydningen av å bevare den nasjonale infrastrukturen av uavhengige og mangfoldige musikk- og scenekunstinstitusjoner, noe som sikrer at folk over hele landet får tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet.
Regjeringen foreslår 5,9 millioner kroner ekstra til Operaen i Kristiansund for å dekke høyere driftskostnader etter flyttingen til Normoria. Operaen har en viktig nasjonal og regional rolle innen kultur. Målet med Normoria er å styrke Operaens posisjon som kulturformidler og produsent av scenekunst, samt øke aktivitet og publikumsbesøk. Stat, fylke og kommune har investert mye i Normoria, noe som viser ambisjonene for Operaens framtid. Økte midler til drift og produksjon er nødvendige for at Operaen skal nå disse målene, noe Fagforbundet Teater og Scene er svært fornøyde med.
Fagforbundet er derimot skuffet over at Turnéteatret i Trøndelag ikke har fått innvilget sin søknad om husleietilskudd, noe som ville frigitt sårt tiltrengte midler til produksjoner og turné. Teaterhuset til Turnéteatret i Trøndelag er bygd uten statlig tilskudd, noe som gjør at det er enda større grunn til å innvilge et husleietilskudd, slik flere andre teatre har.
Overføring mellom poster
Det er også gledelig å se at Teater Manu overføres til post 70 og dermed anerkjennes som det nasjonale tegnspråkteatret. Sett i lys av at Teater Manu overføres til post 70 er det overraskende at ikke det samme gjelder Østfold Internasjonale Teater. ØIT har i flere år anmodet om å bli flyttet fra post 75 Tilskudd til Litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. til post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, og med det bli anerkjent som fylkets regionteater.
Fagforbundet Teater og Scene er forbauset over at regjeringen ikke ser at teatrets formål og mandat tilsier at det hører hjemme under post 70. Det vil være et viktig grep som anerkjenner ØIT som en institusjon som er en del av den nasjonale infrastrukturen for scenekunst, uten at det vil føre til økte kostnader for staten. Vi ber Stortinget om å støtte de positive endringene som er gjort, og sørge for at alle faste profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner blir samlet under kapittel 323 post 70, og sikres rammetilskudd som navngitte mottakere direkte på statsbudsjettet.
Arenautvikling
Det er gledelig at det avsettes 10 mill. kr til Rogaland Teater for å fortsette planleggingen av nytt teaterbygg. Målet er å samlokalisere teatret og Museum Stavanger. Det er behov for bedre kapasitet, sikt, lyd, inneklima og oppgradering av funksjonalitet og tekniske løsninger. Fagforbundet Teater og Scene er også tilfredse med at Haugesund Teater får tildelt 5 mill. kr i neste års budsjett, med en totalramme på over 30 mill. kr. Midlene skal gå til å bygge nye Haugesund Teater i «Frelsen», Frelsesarmeens gamle bygg i Skåregata i Haugesund, for å utvikle og forbedre teaterets infrastruktur og produksjonskapasitet. Fagforbundet Teater og Scene mener det er gledelig at regjeringen satser på viktige fagmiljøer som har stor betydning for det lokale kulturlivet.
Fagforbundet Teater og Scene mener det er særdeles viktig at Statsbygg får 15 millioner kroner til å jobbe videre med Tullinløkkaløsningen for Nationaltheatret, som Statsbyggs rapport fremhever som den beste løsningen. Det er også avgjørende at regjeringen setter av 6,3 mill. kr til nødvendige investeringer og sikringstiltak da medlemmene våre skal jobbe i det fredete bygget i 10 år til.
Insentivordning for ny norsk dramatikk
Fagforbundet Teater og Scene mener at det er svært positivt at regjeringen ønsker å legge til rette for at ny norsk dramatikk blir framført på landets scener i enda større grad enn i dag. Det viktigste grepet for å sikre mer ny norsk dramatikk på scenene vil være å gjenoppbygge institusjonsøkonomien.
Regionale Kulturfond
Regjeringa foreslår å bevilge 75 mill. kr til lokalt og regionalt kulturliv. Dette har Fagforbundet og mange andre etterlyst. Dette vil bidra til et løft for lokalt og regionalt kulturliv, til prosjekter hvor profesjonelle og amatører samarbeider. En viktig forutsetning er at innretningen ivaretar økosystemet i kulturlivet, og baserer seg på lokalsamfunnets særskilte behov og forutsetninger. 75 mill. kr er en god start, men fondet bør trappes opp til 150 mill. kr for å gi full effekt på sikt.
Kulturloven
Fagforbundet har i sitt svar på høringen om en revidert kulturlov etterlyst et sterkere vern av kulturtjenestene. Kulturtjenestene er utsatt for nedskjæringer, og en generell styrking av kommuneøkonomien er ikke tilstrekkelig for å verne dem. Dessverre har flere eksempler i kommune-Norge den siste tiden vist at kulturen er spesielt utsatt for kutt. Regionale kulturfond samt en varsling av en revidert kulturlov er derfor svært gode nyheter for Fagforbundets medlemmer i kultursektoren. Vi ser fram til en oppdatert kulturlov som tydeligere bygger på infrastrukturkravet (Grunnloven § 100 (6)) og lovfester armlengdeprinsippet. Det vil være et viktig bidrag til å styrke de uavhengige kulturinstitusjonene uansett politisk klima.
Kommunesektorens ansvar
Fagforbundet Teater og Scene oppfordrer Stortinget til å følge med på den bekymringsfulle utviklingen der enkelte kommuner og fylkeskommuner fraskriver seg ansvaret som alle forvaltningsnivåer sammen har for å opprettholde den nasjonale infrastrukturen av profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner i Norge.
I Oslo foreslår byrådet å kutte Oslo Nye Teaters bevilgning med 37,5 mill. kr. I realiteten betyr det en nedleggelse av institusjonen som snart fyller 100 år, og som inngår i den nasjonale infrastrukturen av varige institusjoner som utgjør fundamentet for produksjon og formidling av scenekunst. Dersom bystyret godtar byrådets dramatiske kuttforslag, vil det være en bekymringsfull fraskrivelse av Oslo kommunes ansvar for å bidra til å opprettholde den nasjonale infrastrukturen for musikk- og scenekunstinstitusjoner.
Det offentlige finansieringssystemet for musikk- og scenekunstinstitusjoner skal sikre at profesjonelle institusjoner over hele landet får støtte gjennom samarbeid mellom staten og lokale myndigheter. Hvis kommuner eller fylkeskommuner trekker seg ut, kan det svekke infrastrukturen som er bygget opp med store offentlige investeringer. Fagforbundet Teater og Scene er svært bekymret for signalene fra Oslo kommune og Vestfold fylkeskommune, som har trukket seg ut som eier av Teater Ibsen. Teater Ibsens framtid er dermed høyst usikker, i verste fall kan det føre til nedleggelse av en sentral institusjon.
Tradisjonelt har det vært en bred enighet blant alle partiene om hovedlinjene i norsk kulturpolitikk, og det ansvaret som offentlige myndigheter har. Dersom dette nå er i endring risikerer man at finansieringssystemet rakner, og at den infrastrukturen som er bygd opp gjennom tiår med store offentlige investeringer skades.
Annet
Fagforbundet Teater og Scene viser til innspill fra Fagforbundet og Norsk Teater og Orkesterforening, NTO.
For Fagforbundet Teater og Scene
Mari Røsjø,
Fagforeningsleder