Fagforbundet Teater og Scene har 6. september sendt en uttalelse til Vestfold fylkesting vedrørende Vestfold fylkeskommunes eierskap i Teater Ibsen (Telemark og Vestfold regionteater AS). Et knapt flertall i fylkesutvalget innstiller til fylkestinget å avvikle eierskapet innen utgangen av 2025. Fylkestinget skal behandle saken 10. september. Fagforbundet Teater og Scene vil sterkt oppfordre Vestfold fylkeskommune til å videreføre eierskapet i Teater Ibsen, og med det unngå en avgjørelse som kan få irreversible konsekvenser.
Les hele uttalelsen her:
Uttalelse vedrørende Vestfold fylkeskommunes eierskap i Teater Ibsen (Telemark og Vestfold regionteater AS)
Fagforbundet Teater og Scene viser til sak om Vestfold fylkeskommunes eierskap i Teater Ibsen (Telemark og Vestfold regionteater AS) som skal til behandling i fylkestinget 10. september. Vi er gjort kjent med at et knapt flertall i fylkesutvalget innstiller til fylkestinget å avvikle eierskapet innen 31.12.2025. Fagforbundet Teater og Scene vil sterkt oppfordre Vestfold fylkeskommune til å videreføre eierskapet i Teater Ibsen, og med det unngå en avgjørelse som kan få irreversible konsekvenser.
I ytterste konsekvens – fare for nedleggelse
Avvikles eierskapet er det uvisst om Telemark fylkeskommune og Skien kommune vil overta Vestfold fylkeskommunes aksjer og økonomiske forpliktelser. Følger ikke regionen samlet opp sin andel av tilskuddet vil statstilskuddet reduseres i henhold til fordelingsnøkkelen. Dette kan i ytterste konsekvens føre til en nedleggelse av teatret. Da mister ikke bare publikum sitt tilbud, men 19 fast ansatte mister jobben (inkludert åremål), og om lag 40-50 frilansere som årlig sysselsettes, vil stå uten arbeid. I tillegg vil frittstående kunstnere, kompanier og mindre teatre gå glipp av samarbeidet med Teater Ibsen som tilbyr dem kunnskap, erfaring, verksteder, kompetanse og andre ressurser.
Kompetanseoverføring til det frie feltet og amatører
Teater Ibsen bidrar, som de andre større scenekunstinstitusjonene, med kompetansebygging og praktisk skolering i de tekniske yrkene i sitt område. Spesielt den tekniske delen av bransjen sliter fortsatt med kompetanseflukt etter pandemien, og det er mangel på både personell og kunnskap. For teatre som ligger utenfor de store byene er intern utdanning av teknikere til avvikling og verksteder nødvendig for å sikre forsvarlig drift. Spesielt disse teatrene er sårbare for manglende økonomisk forutsigbarhet da utvikling av teknisk bemanning behøver langsiktighet.
Kompetanseoverføringen fra institusjonsteknikerne til det frie feltet og til amatører er et faktum, og ringvirkningene av dette er merkbare i hele området. Teater Ibsen bistår med teknisk kompetanse og låner ved anledning ut rekvisitter og kostymer til det frie feltet og amatører.
Det foregår svært mye kompetanseutvikling og erfaringsutveksling i kulturlivet. Det lokale kulturlivet bidrar i stor grad til å ta vare på både materiell og immateriell kulturarv, med direkte og indirekte hjelp og støtte fra institusjonene. I kulturinstitusjonene holdes flere verneverdige fag i hevd, og det utvikles spesialkompetanse innen teknisk tilrettelegging av teateroppsetninger, konserter, arrangementer, osv.
Tradisjonshåndverk lever videre takket være teatrene
Tradisjonelle små- og verneverdige håndverksyrker som kostymesyer, parykkmaker og møbelsnekker lever videre ved at teatrene holder fagene i hevd og utvikler de. Denne type spisskompetanse utvikles i liten grad i det frie feltet. Den største investeringen er tid, når håndverksfag med langsomme prosesser skal læres gjennom praksis. Parykken knyttes hår for hår. Kostymet tilpasses både det visuelle uttrykket som den forestillingen og den danseren trenger. Fagene bruker tradisjonelle metoder og materialer som er avgjørende for ivaretakelse av vår kulturarv.
Ringvirkninger for lokalmiljøet og det frie scenekunstfeltet
Scenekunstinstitusjonene som får bevilgninger over nasjonale budsjetter er seg bevisst sitt samfunnsansvar knyttet til sitt lokalområde. Institusjonene, som Teater Ibsen, styrker det lokale kulturlivet og det frie feltet. Teatret oppsøker publikum der de er gjennom omfattende turnévirksomhet. Lokale scener møter profesjonelle teaterarbeidere. Forestillingene er selvsagt viktige for publikum, men vel så viktig er den kompetanseoverføringen som foregår når profesjonelle teaterteknikere møter amatører og frivillige i lokalmiljøet; Hvordan gjøre en innlast og opprigg? Hvordan bygge en forestilling med lyd, lys, kostymer og rekvisitter fra kasser i en lastebil til ferdig forestilling? Dette er viktige møter for lokalmiljø og individ.
Den høye kvaliteten på produksjonene som Teater Ibsen tar med ut på turné virker på denne måten også rekrutterende for kommende generasjoner med kulturarbeidere. Flere av våre medlemmer har hatt sitt første møte med, og fått øynene opp for, sitt framtidige yrke nettopp ved å kunne oppleve turnerende forestillinger av høy kvalitet.
Det er lagt konkrete planer i 2024 og 2025 for å øke tilstedeværelsen til Teater Ibsen i Vestfold gjennom den såkalte Vestfoldstrategien. Vi mener det vil være fornuftig å avvente en såpass stor beslutning som å avvikle eierskapet til dette faktisk er gjennomført.
Vestfold fylke – det eneste fylket uten en profesjonell scenekunstinstitusjon?
Med forutsigbare økonomiske rammer har man i dag et likeverdig kulturtilbud over hele landet. Vedtar fylkestinget å avvikle eierskapet til Vestfold fylkeskommune står Vestfold fylke i fare for å bli det eneste fylket uten en profesjonell scenekunstinstitusjon. Eierskapet gir profesjonell scenekunst med lokal forankring i hele fylket. I tillegg er det tilgang på kompetanse og ressurser som deles videre til lokalmiljøet. Ved å smøre midlene som i dag brukes på teatret tynt utover, styrker man ikke scenekunsten i Vestfold, men svekker den.
Vi stiller oss for øvrig bak Norsk Teater- og Orkesterforenings uttalelse, og advarsel om å ta en beslutning som kan få uopprettelige konsekvenser for kulturlivet og befolkningen i regionen, så vel som for hele infrastrukturen for den profesjonelle scenekunsten i Norge.