2. og 3. desember avholdt Fagforbundet Teater og Scene tariffrepresentantskap. Tariffpolitisk uttalelse 2022 ble vedtatt og kan leses i sin helhet her:
Til tross for ny regjering videreføres foreløpig den forrige regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, ABE-kuttene, inn i 2022. Dette vil fortsatt skape utfordringer for våre virksomheter. Dette understøttes også av FAFO-rapporten om ABE-reformen som var ferdig i september 2020. Denne rapporten viser at reformen ikke har hatt ønsket effekt, men derimot ført til blant annet kutt i tilbud til publikum, økende billettpriser, valg av repertoar som tiltrekker seg flere publikummere, færre spillesteder ved turné, reduksjon av internasjonal aktivitet og færre nye satsninger.
Koronapandemien vil fortsatt skape utfordringer i tida som kommer og gjenåpningen av samfunnet kan stoppe opp på grunn av nye og mer smittsomme varianter av viruset. Selv med høy vaksinasjonsgrad ser vi at smittenivået øker og dette kan igjen føre til begrensninger i antall publikummere som slipper inn i salene. I tillegg erfarer vi at publikum er noe avventende til å delta på kulturarrangementer når smitten øker og tiltak iverksettes, selv om vaksinasjonsgraden er høy. Usikkerheten rundt muligheten for å få gjennomført forestillinger og produksjoner vil fortsette å bremse satsningsviljen hos både små og store arrangører. Treffsikre kompensasjonsordninger vil dermed også være nødvendige å ha på plass i tida framover og må videreføres til vi igjen er tilbake i en normalsituasjon. Ordningene må være gode nok og være på plass lenge nok til å sikre at kompetanseflukten fra bransjen stanses.
En annen faktor som vil spille inn er frafall av fagpersoner på grunn av avgang av naturlige årsaker. Dette i tillegg til kompetanseflukten vil om få år føre til en akutt mangel på fagarbeidere. For å motvirke dette må det være lærlinger hos alle virksomhetene som har mulighet for å tilrettelegge for dette. Kvaliteten og lærlingetida for den enkelte lærling blir også bedre når det er flere lærlinger samtidig, enten på enkeltvirksomheter eller ved virksomheter som samarbeider. En rullerende ordning mellom flere virksomheter vil også bygge nettverk og styrke kompetansen. Det må også jobbes aktivt for å lage lærlingeordninger for fagområder som ikke har fagbrev per nå.
Kartlegging av kompetanse
Det er viktig at det satses på kartlegging av intern kompetanse i virksomhetene samt kursing og videreutdanning av ansatte. Dette vil både styrke virksomhetene og gi den enkelte ansatte en rikere og mer faglig utfordrende arbeidshverdag. I dag sees tilfeller av at det framfor å styrke kompetansen og benytte egne ansatte, benyttes innleie for å utføre arbeidsoppgaver som krever spesialisert kompetanse.
Historisk sett har det vært lav formell kompetanse i virksomhetene, men det har skjedd en drastisk endring på kompetansenivået de senere årene, uten at lønnsnivået nødvendigvis er justert tilsvarende den profesjonaliseringen som har skjedd i bransjen. På grunn av dette ligger lønnsutviklingen for våre grupper langt etter resten av samfunnet.
Lønnsutvikling
Fagforbundet Teater og Scene (FTS) krever at våre medlemmer skal ha en lønnsutvikling på linje med samfunnet ellers. Kulturfeltet er ikke en høyt lønnet bransje, og dersom virksomhetene skal være konkurransedyktige i kampen om kvalifisert arbeidskraft må feltet følge lønnsutviklingen i samfunnet.
FTS krever at kompensasjon for ubekvem arbeidstid økes. Ulempene ved å jobbe ubekvemt må kompenseres tilstrekkelig, slik at kompensasjonen fortsetter å stå i forhold til ulempen den skal dekke opp for. Sett i lys av kompetanseflukten pandemien har skapt vil dette kunne bidra til å beholde og rekruttere kompetente ansatte.
FTS krever at alle tarifforhandlinger føres med utgangspunkt i virksomhetenes samlede lønnsmasse. Oppsplitting av lønnsmassen fører til økte lønnsforskjeller mellom ulike yrkesgrupper, og FTS mener at arbeidsgiverne må ta ansvar for å føre en rettferdig lønnspolitikk som forhindrer økte forskjeller. Av samme grunn krever FTS kronetillegg fremfor prosenttillegg i alle B-delsforhandlinger.
Pensjon
Kravet om livslange og kjønnsnøytrale pensjonsytelser som har ligget inne i teater og opera siden før 2016 ble endelig innfridd som resultat av den litt over sju uker lange kulturstreiken i september og oktober. Virkningsdato for den nye pensjonsordningen er satt til 1. april 2022. FTS krever at det nå også må komme på plass tilsvarende løsninger for de andre virksomhetene med egen B-del i kulturfeltet.
Faste hele stillinger
Retten til hele faste stillinger står sterkt i norsk arbeidsliv og i løpet av 2021 har det kommet flere saker som styrker denne retten. På Trøndelag Teater fikk et medlem fast stilling etter at tingretten underkjente flertallet av de 19 midlertidige kontraktene medlemmet hadde hatt i løpet av 7 år. Stendi-dommen konkluderte med at innleide selvstendig næringsdrivende var å anse som fast ansatte. Begge disse dommene har tydeliggjort at det er på tide å se nærmere på den utstrakte bruken av midlertidige stillinger og bruken av innleid arbeidskraft i kulturfeltet. Fougner-utvalget sin utredning om verdien av hele faste stillinger i den norske modellen underbygger også viktigheten av faste hele stillinger og et organisert arbeidsliv.
Likelønn og diskriminering
Lov- og avtaleverk skal sikre ansatte rettferdig lønn uavhengig av kjønn, seksuell orientering og etnisitet. FTS forventer at arbeidsgiverne oppfyller aktivitetsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven § 26. For eksempel skal det i virksomheter med mer enn 50 ansatte annet hvert år kartlegges lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid. Det forventes at dette gjennomføres i henhold til enigheten i A-delsforhandlingene i 2020 og at fagforeningen involveres.
Felles opplæring for ledere og tillitsvalgte i tariffavtale og lovverk
FTS krever at det gjennomføres felles opplæring for ledere og tillitsvalgte i tariffavtale og lovverk. Dette som et ledd for å gjenoppbygge tillitten mellom ledelse og ansatte, samt bidra til enighet om tolkning av lover og avtaler.
Hjemmekontor og tilgjengelighet
Med ny teknologi og utvidet bruk av hjemmekontor er vi bekymra for at skillet mellom arbeid og fritid kan bli mindre tydelig. FTS krever at det utarbeides rutiner rundt bruk av ny teknologi, spesielt med fokus på en økende forventning om å være tilgjengelig på privat telefon utenfor arbeidstiden.
Klima og miljø
FTS krever at det inntas bestemmelser som imøtegår klimakrisa og bidrar til reduserte klimautslipp. Bestemmelsene må sikre tillitsvalgtes involvering og bidra til at virksomhetene driftes på en måte som reduserer klimaavtrykket. Flere tiltak som reduserer klimagassutslipp kan også resultere i økonomiske besparelser. FTS krever at denne type økonomisk gevinst skal komme både de ansatte og virksomheten til gode.
Design, åndsverk og opphavsrett
FTS krever at det inntas bestemmelser om design og åndsverk i tariffavtaler vi er en del av, slik at ansatte som utfører design er sikret at slike oppgaver løses innenfor rammene av arbeidstaker/arbeidsgiver-forholdet, og ikke gjennom frilansing på egen arbeidsplass. Bestemmelsene må inneholde retten til vederlag og kreditering, eierskap og bruksrett til åndsverket, og må også regulere tid til å løse designoppgavene innenfor rammene av normalarbeidstiden.
Arbeidstidsreduksjon
FTS ønsker en utredning av arbeidstidsnedsettelse til 30-timersuke med full lønnskompensasjon. Dette er et solidarisk tiltak som vil bidra til å øke antallet hele og faste stillinger, og øke sysselsettingen i arbeidslivet. Samtidig vil en arbeidstidsnedsettelse bidra til å få ned sykefraværet og gjøre at flere arbeidstakere vil kunne stå lengre i jobb. En utredning av arbeidstidsnedsettelse må blant annet ta for seg ulike måter å organisere arbeidstiden på, som for eksempel gjennomsnittsberegningsordninger med lengre dager og færre oppmøter, og ulike typer turnusordninger.