Forskningsstiftelsen FAFO har på oppdrag fra Fagforbundet, LO Stat, Norsk Tjenestemannslag, Creo og NTO undersøkt hensikten med ABE-reformen og hvordan den har påvirket musikk- og scenekunstinstitusjonene. Både tillitsvalgte og ledere i profesjonelle, offentlige støttede musikk og scenekunstvirksomheter har blitt intervjuet. Studien ble publisert 20. september 2021 under navnet «ABE-reform i musikk- og scenekunstinstitusjonene – Kutt uten kunstneriske konsekvenser?»
FAFO skriver selv om rapporten:
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført av regjeringen Solberg fra og med budsjettåret 2015. Reformen er ment å få statlige virksomheter til å effektivisere, og innebærer et årlig kutt på 0,5 prosent i de statlige driftsbudsjettene. Noen år har Stortinget økt kuttene. Reformen er kritisert. Den innebærer automatiske ostehøvelkutt i budsjettene uavhengig av om virksomhetene er arbeidsintensive eller ikke, uavhengig av potensialet for effektivisering, digitalisering og forenkling.
I rapporten ser vi nærmere på ABE-reformens innvirkning på virksomheter innen musikk og scenekunst. For det første er vi opptatt av å undersøke hvordan tilskuddsvirksomhetene i kultursektoren, som ikke er statlige, ble trukket inn under ABE-reformen. For det andre undersøker vi om hensynet til tilskuddsvirksomhetenes faglig uavhengige stilling (prinsippet om armlengdes avstand) har vært drøftet eller vurdert av regjeringen/kulturdepartementet i lys av ABE-reformen? Videre ser vi nærmere på virkningene av kuttene på musikk og scenekunstvirksomheter. Vi er spesielt opptatt av to forhold: Hvordan påvirker ABE-reformen virksomhetenes finansielle stilling, og hvordan opplever ledere og tillitsvalgte i virksomheter innen musikk og scenekunst effektene av ABE-reformen?