Mandag 22. august ble vi invitert av Rødt på Stortinget til et kulturpolitisk innspillsmøte i forbindelse med statsbudsjettet 2023. Vi takker for et konstruktivt møte og håper at noen av våre forslag tas med videre. Vi vil også sende innspillene våre til de andre partiene.
I korte trekk er våre viktigste innspill:
- Reversere ABE-kuttene
- Øke rammevilkårene til kulturinstitusjonene
- Tiltak for å beholde og rekruttere sceneteknisk kompetanse – midler til en skoleringsordning
- En helhetlig løsning for Nationaltheatret
Innspillet kan i sin helhet leses her:
Hva er de mest prekære utfordringene på deres felt / i deres bransje?
ABE-kuttene
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført i 2015 og innebærer at offentlige og statlig støttede virksomheter får stadig lavere tilskudd over statsbudsjettet, med den hensikt at dette skal tvinge virksomhetene til å drifte på en mer effektiv måte. Reformen har medført betydelige budsjettkutt for scenekunstvirksomhetene i årene siden, og selv med en ny regjering som lovet å fjerne ABE-reformen så ble kuttene videreført i 2022.
I en FAFO-rapport om ABE-kutt i musikk- og scenekunstvirksomheter kommer det fram at reformen ikke har virket etter hensikten. Utfordringen er at ABE-reformen rammer en lang rekke institusjoner uten at regjeringen vurderer den enkelte virksomhets reelle effektiviseringspotensial. Scenekunstvirksomhetene er personalintensive virksomheter, og det er begrenset hvor lenge det er mulig å effektivisere i disse virksomhetene før det begynner å gå ut over de ansattes arbeidsvilkår og tilbudet til publikum. At en stor andel av teatrenes budsjetter er knyttet til personalkostnader handler ikke om byråkratiske eller ineffektive driftsmåter, men om scenekunstfeltets egenart. Paradoksalt nok opplever flere virksomheter at rapporteringsbyrden til Kulturdepartementet og kulturfondet har økt i perioden.
ABE-kuttene rammer kjernevirksomheten til institusjonene. Det har blitt færre nysatsninger, mindre forestillingsformat, færre produksjoner og forestillinger, færre spillesteder, redusert internasjonal aktivitet, skrinlagte prosjekter, flere kommersielle forestillinger for å trekke et større publikum og økte billettpriser. Dette går ut over mangfoldet og spekteret av produserte forestillinger og tilgjengelighet for enkelte grupper i samfunnet. Ved noen av virksomhetene har antallet fast ansatte blitt redusert og bruken av frilansere gått opp, dette svekker både fagforeningene og den enkeltes vern. Det brukes også lenger tid på å erstatte ansatte som slutter, noe som øker arbeidsbelastningen på de gjenværende ansatte. Ved noen virksomheter har belastningen på enkelte medarbeidere blitt så stor at det har ført til at personalet blir utkjørt og sykemeldt. Utviklingen er negativ for arbeidsmiljøet og fører til at teatrene i mindre grad er attraktive arbeidsplasser.
Rammevilkår
Forventet lønns- og prisvekst har økt kraftig siden behandlingen av statsbudsjettet for 2022, noe som fører til at rammetilskuddene til kulturinstitusjonene for åttende år på rad svekkes. I tillegg rammes også mange scenekunstinstitusjoner av de sterke økningene i strømpriser, og varsler at de kanskje må sette opp billettprisene hvis ikke de kompenseres. Dette vil føre til at færre har råd til å oppleve kunst og kultur.
Svekkelsen av de offentlig finansierte kulturinstitusjonene rammer også det frie scenekunstfeltet og det lokale kulturlivet. Ansvaret for positive ringvirkninger i lokalmiljøet er en del av samfunnsoppdraget til institusjonene. Det foregår erfaringsutveksling og kompetanseoverføring mellom institusjonene og det frie feltet. Lokaler, verksteder, fagmiljøer og utstyrsparker ved institusjonene utgjør en infrastruktur som det frie feltet har nytte av i sitt arbeid. For eksempel låner Stamsund Teaterfestival utstyr til gjennomføring av Nordland Teater, noe som muliggjør festivalen. Det konstrueres ofte et bilde der institusjonene og det frie scenekunstfeltet settes opp mot hverandre. FTS mener derimot at svekket finansiering til institusjonene også rammer det frie scenekunstfeltet, og tilsvarende at bredden som det frie feltet representerer ikke er mulig å opprettholde uten de større scenekunstinstitusjonene.
Fagforbundet Teater og Scene opplever også at svekkede rammetilskudd går utover kompetanseutviklingen og erfaringsoverføringen. Det fører til økt bruk av innleid arbeidskraft og flere midlertidige ansettelser. I tillegg er det mye usikkerhet knyttet til publikums interesse for å oppsøke kulturlivet etter pandemien. Etter to år med store begrensninger og restriksjoner har vi fortsatt ikke sett langtidskonsekvensene nedstengningen har hatt for kulturlivet.
Investering og vedlikehold av produksjons- og formidlingslokaler
Det er fortsatt et stort behov for å videreutvikle infrastrukturen av produksjons- og formidlingslokaler på scenekunstområdet. Det er både kritiske behov for modernisering og rehabilitering av eksisterende teaterlokaler, og for nye lokaler flere steder i landet. Mange steder er det stort etterslep i nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler. I de ulike byggeprosjektene har staten ulik grad av medvirkning, men vil alltid være avgjørende for å sikre gode rammer for drift og produksjon. Gamle lokaler som ikke er universelt utformet, hindrer både ansatte og publikum med funksjonsnedsettelse adgang. De fører også til en ekstra belastning på de ansatte som skal skape forestillingene å arbeide i gamle bygg som ikke er tilrettelagt for moderne teaterdrift.
Kompetanseflukt
I kjølvannet av pandemien har vi sett en kompetanseflukt fra bransjen innenfor de scenetekniske yrkene. Blant disse yrkene er det også mange som ikke har et utdanningstilbud i Norge i dag. Kunnskapen og kompetansen utvikles dermed i stor grad på arbeidsplassene. Vi er derfor i en kritisk situasjon med stort frafall av sceneteknisk kompetanse, som institusjonene er helt avhengige av. I rapporten «Forestillingen er avlyst» fra Telemarksforskning kommer det tydelig fram at det har vært et markant frafall av teknikere i sceneteknisk bransje etter to år med pandemi. Dette er en utfordring for hele bransjen og krever ekstraordinære tiltak. Utvikling av sceneteknisk kompetanse, under gode og trygge lønns- og arbeidsvilkår, avhenger av institusjonenes økonomi. I denne kritiske fasen vil det være avgjørende for å stoppe kompetanseflukten.
Forvaltning – prinsippet om armlengdes avstand
Fagforbundet Teater og Scene er bekymret for at omorganisering av forvaltning og kulturpolitikken svekker det kulturpolitiske systemet i Norge, som skal sikre den kunstneriske friheten og sørge for gjennomsiktige beslutningsprosesser for å håndheve armlengdeprinsippet. Kulturrådet har fått tilført stadig flere direktoratsoppgaver. Fra og med i år har de også fått et administrativt forvaltningsansvar for samtlige av scenekunstinstitusjonene. Samtidig som dette skjer er Kulturrådet blitt omorganisert slik at armlengdeoppgaver og direktoratsoppgaver blandes sammen på administrativt nivå.
Kulturrådet skal ta del i Kulturdepartementets behandling av budsjettsøknader for institusjonene på kap. 323 post 70, mens de har overtatt det administrative forvaltningsansvaret for virksomhetene som i 2021 ble flytta til kap. 320 post 74/75. Kulturrådet har også fått ansvaret som nasjonal mangfoldskoordinator og som forvalter av utviklingsprogram for institusjonene.
Det framstår for FTS uklart hva som er ansvars- og rollefordelinga mellom departementet og Kulturrådet. Vi frykter at dette bidrar til en uheldig sammenblanding av roller som kan føre til at grensene mellom faglige vurderinger og politikkutforming blir mer utydelige.
Hvordan kan utfordringene løses på lang sikt?
ABE-kuttene
Fagforbundet Teater og Scene ber om at ABE-kuttet reverseres, og at scenekunstinstitusjonenes grunnbevilgninger gjenoppbygges til minst samme nivå som forut for de årlige akkumulerte kuttene de siste åtte årene. Det første skrittet må være en reell økning i rammen f.o.m 2023 som en forutsetning for at institusjonene skal kunne opprettholde kvalitet, aktivitet og sysselsetting, men også for at de skal kunne fungere som vitaliserende kompetansemiljø for store deler av det øvrige kulturlivet i en krevende gjenoppbyggingsfase etter pandemien.
Rammevilkår
De offentlig støttede teatrene, uansett geografisk beliggenhet, er nasjonale institusjoner, og rammevilkårene ivaretas best med overføringer over statsbudsjettet. Fagforbundet Teater og Scene mener at både det lokale kulturlivet og det frie feltet tjener på at institusjonene har en solid og forutsigbar økonomisk overføring.
Riksteatret og regionteatrene oppsøker publikum der de er, gjennom omfattende turnévirksomhet. Lokale scener møter profesjonelle teaterarbeidere. Forestillingene er selvsagt viktige for publikum, men vel så viktig er den kompetanseoverføringen som foregår når profesjonelle teaterteknikere møter amatører og frivillige i lokalmiljøet; Hvordan å gjøre en innlast og opprigg. Hvordan bygge en forestilling med lyd, lys, kostymer og rekvisitter fra kasser i en lastebil til ferdig forestilling i løpet av få timer. I et integreringsperspektiv: asylmottaket som bidrar som bærehjelp for Riksteatret og får komme tilbake og se forestillingen på kvelden. Dette er viktige møter for lokalmiljø og individ.
På tross av usikre økonomiske tider mener Fagforbundet Teater og Scene at det er viktigere enn noen gang med et statsbudsjett som sørger for økt sysselsetting og mer aktivitet i kulturfeltet. Etter pandemien trenger kultursektoren å gjenoppbygges. FTS mener det er avgjørende at det er institusjonenes grunnbevilgninger som må økes, ikke at det tilføres som prosjektmidler. Hvis det tilføres som prosjektmidler, skaper det mer byråkrati og innebærer sterkere politisk styring av virksomhetene. Kultursektoren har en lang planleggingshorisont og det viktigste er å sikre forutsigbarhet og langsiktighet, dette oppnås med økt grunnbevilgning. Scenekunstinstitusjonene må kompenseres fullt ut for lønns- og prisvekst.
Investering og vedlikehold av produksjons- og formidlingslokaler
Fagforbundet Teater og Scene mener at regjeringa må ta tak i det store etterslepet som finnes når det gjelder helt nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler for scenekunsten. Staten må bidra med finansiering og løsninger som sikrer at kostnadene til bygningsmessig drift og vedlikehold ikke rammer institusjonenes produksjonsbudsjetter.
Kompetanseflukt
Fagforbundet Teater og Scene opplever nå kompetanseflukt i bransjen og etterlyser tiltak for å rekruttere og beholde ansatte. Teatrene er opplæringsvirksomheter, både som godkjente lærebedrifter og for praktisk opplæring i fag som ikke har utdanningsløp i Norge. Den nødvendige teaterfaglige kompetansen innen sceneteknikk og håndverksyrker utvikles i de offentlig støttede teatrene. Dette krever forutsigbar økonomi og felles mål og kriterier. Dermed må teatrenes bevilgninger være et nasjonalt ansvar som tildeles over statsbudsjettet. For å sikre kvalitet i alle ledd må de involverte ha tid og rom til utvikling av sin kompetanse.
Fagforbundets medlemmer arbeider teknisk og administrativt i teatrene, og har en mangfoldig yrkesfaglig bakgrunn. Mange tekniske yrker i scenehusene har ikke en offentlig godkjent utdannelse, dermed foregår kompetanseoppbyggingen og skoleringen internt på husene. For teatre som ligger utenfor de store byene er intern utdanning av teknikere til avvikling og verksteder, nødvendig for å sikre forsvarlig drift. Spesielt disse teatrene er sårbare for manglende økonomisk forutsigbarhet da utvikling av teknisk bemanning behøver langsiktighet. De rammes også hardere av kompetanseflukten.
Kompetanseoverføringen fra institusjonsteknikerne til det frie feltet og til amatører er et faktum. I tillegg er det slik at kostnadskrevende teknisk utstyr som er i institusjonenes eie lånes og leies ut (for en billig penge) til det frie feltet og amatører, samt at utstyr som avvikles gis eller selges videre for en billig penge.
Også de som har et formelt utdanningstilbud utvikler sin kompetanse i virksomhetene, blant annet gjennom inntak og oppfølging av lærlinger. Tradisjonelle håndverksyrker som kostymesyer, parykkmaker og møbelsnekker lever videre, mye takket være teatrenes kontinuerlige inntak og utvikling av lærlinger. Det stilles strenge krav til hvordan opplæringen skal foregå. Allikevel er den største investeringen tid, når håndverksfag med langsomme prosesser skal læres gjennom praksis. Parykken knyttes hår for hår. Kostymet tilpasses det visuelle uttrykket, til den forestillingen, og den spesifikke aktøren. Staten må legge til rette for flere læreplasser på scenekunstvirksomhetene.
FTS registrerer at det er omfattende bruk av midlertidige ansatte og innleide arbeidstakere i scenekunstområdet, selv om vi jobber aktivt for å motvirke dette. Graden av midlertidighet forverres ytterligere når teatrene opplever usikkerhet knyttet til framtidige offentlige investeringer i virksomhetene. Sett i sammenheng med at kompetansen i større grad skapes i virksomhetene enn i utdanningsinstitusjonene er dette svært bekymringsfullt.
Å bli dyktig innen et fagfelt handler om å praktisere faget sitt, og særlig gjelder dette våre medlemmer som bidrar med håndverksfaglig spisskompetanse. Kontinuerlig praktisering av faget sikrer høyere produktivitet og verdiskapning fra de ansatte. FTS mener at faste, hele stillinger innen kulturfeltet ikke bare sikrer høyere produksjon, men også øker kvaliteten på prosessene og sluttproduktet fordi det skaper sterkere fagmiljøer ved hver enkelt arbeidsplass.
Forvaltning – prinsippet om armlengdes avstand
Fagforbundet Teater og Scene mener at oppgaveoverføringene til Kulturrådet må reverseres. Teatrenes samfunnsoppdrag er for vesentlig for Norge til å ikke ha en helhetlig, overordnet politikk. Forvaltning av tilskuddet til samtlige faste scenekunstinstitusjoner må samles direkte under Kulturdepartementets forvaltning. Store strukturelle endringer i hvordan tilskuddene for scenekunstområdet skal fordeles må behandles i samarbeid og forståelse med tilskuddspartene før iverksettelse. Kulturrådets oppgaver og organisering bør gjennomgås med mål om en helhetlig organisering av norsk kulturpolitikk.
Scenekunstinstitusjonene er vitale deler av den infrastrukturen i samfunnet som har som oppgave å legge til rette for frie ytringer. Det er viktig at Kulturdepartementet bygger opp under prinsippet om at scenekunst er frie ytringer som beskyttes av Grunnloven. Samtidig må prinsippet om «armlengdes avstand» mellom bevilgende myndigheter og kunstinstitusjonene forankres i lovverket. Det er gledelig at Ytringsfrihetskommisjonen anbefaler å innarbeide et eksplisitt uttrykk for myndighetenes plikt etter Grunnloven § 100 til å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlige samtale i kulturlovens formålsbestemmelse. I tillegg anbefaler de også å lovfeste prinsippet om avstand mellom offentlig myndighet og kunstfeltet i kulturloven, og sikre uavhengig organisering av offentlige kunst- og kulturinstitusjoner.
I den forrige regjeringens kulturmelding, Kulturens kraft, legges det stor vekt på kunst og kultur som ytringer med samfunnsbyggende kraft og viktigheten av en kulturpolitikk som bygger på toleranse og ytringsfrihet. I den varslede gjennomgangen av kulturloven bør det tydeliggjøres hvilket ansvar offentlige myndigheter har for å sikre de profesjonelle kunstinstitusjonene forutsigbare rammevilkår som en viktig del av ytringsfrihetens infrastruktur.
Hvilke politiske tiltak på kort sikt ville bidra mot en løsning?
ABE-kuttene
Scenekunstvirksomhetene burde aldri vært omfattet av ABE-reformen i utgangspunktet, og nå er det på høy tid at ostehøvelkuttet skrotes en gang for alle. ABE-kuttet må reverseres og grunnbevilgningene til scenekunstinstitusjonene må gjenoppbygges til minst samme nivå som før ABE-reformen, med en reell rammeøkning i statsbudsjettet for neste år. Statsbudsjettet for 2023 blir det første helhetlige budsjettet den nye regjeringen legger fram. FTS forventer at lovnadene om ABE-kuttene da følges opp og at kuttene reverseres. Hvis reformen videreføres, går det utover tilgjengeligheten og bredden i publikums kulturtilbud og de ansattes arbeidsvilkår.
Rammevilkår
Fagforbundet Teater og Scene ber om at de ekstraordinære strømkostnadene kompenseres.
Faste fordelingsnøkler mellom kommune, fylke og stat må videreføres for å sikre institusjonene med delt finansiering nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Dialogen mellom forvaltningsnivåene må styrkes og fylkeskommuner og kommuner må sikres økonomisk handlingsrom til å opprettholde sin andel av den offentlige finansieringa.
Med bakgrunn i dagens situasjon for kultursektoren har det aldri vært viktigere å sikre trygge og forutsigbare rammevilkår for institusjonene, for slik å sikre sysselsetting og kompetanse i sårbare fagmiljøer. Kompetanseutvikling og positive ringvirkninger starter og slutter med stabile og forutsigbare overføringer til institusjonene, uansett geografisk beliggenhet.
Investering og vedlikehold av produksjons- og formidlingslokaler
Nationaltheatret skal totalrenoveres, og det er langt på overtid med en avklaring om alternativ beliggenhet i byggeperioden. Fagforbundet Teater og Scene mener at et er viktig at Statsbygg nå utreder kulturministerens forslag om et helt nytt teaterbygg på Tullinløkka som kobles på det gamle Nasjonalgalleriet. Mange hensyn må tas, men for FTS vil høyeste prioritet være å sikre at ordinær drift kan ivaretas, samt å sikre sysselsetting for alle dagens ansatte. FTS mener at det er viktig å finne en helhetlig løsning på utfordringene til Nationaltheatret. Stortinget må sikre nødvendige vilkår for kontinuerlig drift som sikrer høy aktivitet og kvalitet gjennom hele rehabiliteringsperioden.
Nytt teaterhus for Rogaland Teater må også realiseres. Stortinget må bidra, i samarbeid med kommune og fylket. I tillegg må staten sikre god rammer for drift og produksjon i hele kulturfeltet. Blant annet har Olavshallen i Trondheim, Brageteatret i Drammen, Haugesund Teater og Black Box Teater i Oslo behov for nye lokaler. Stortinget må bidra til god fremdrift slik at Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš kan flytte inn i nye lokaler høsten 2024.
Kompetanseflukt
I rapporten fra Telemarksforskning foreslås det både tiltak som kan bidra til å beholde den scenetekniske kompetansen som alt finnes, og tiltak som kan bidra til å rekruttere samt styrke og formalisere sceneteknisk kompetanse. Opprettelsen av en fagskoleutdanning for teknikere fra høsten 2023 vil være et viktig ledd i å gjøre yrket mer attraktivt og formalisere kompetansen.
I påvente av en ny fagutdanning for lyd-, lys-, bilde- og sceneteknikere mener Fagforbundet Teater og Scene at det bør settes av midler til en skoleringsordning. Det bør være et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, utdanningssektoren og partene i arbeidslivet. For at den skal ha ønsket effekt, nemlig å redusere den rapporterte mangelen på sceneteknisk kompetanse, må ordningen iverksettes raskt og midlene settes av i statsbudsjettet 2023. Innen de tekniske fagområdene på scenekunstfeltet er det mange yrker som ikke har et utdanningstilbud i Norge. Fagforbundet har i flere år jobbet grundig med dette og har derfor et solid fundament å bygge videre på.
Forvaltning – prinsippet om armlengdes avstand må sikres
Forvaltning av tilskuddet til samtlige scenekunstinstitusjoner, som inngår i den samme nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling, må samles under Kulturdepartementets forvaltning. Skillet mellom Kulturrådets direktoratsoppgaver og forvaltning av Kulturfondet må tydeliggjøres for å sikre at prinsippet om armlengdes avstand ivaretas.
Kulturrådets og NFIs sluttrapport «Sterkere tilbake: Pandemiens konsekvenser for kultursektoren og mulige virkemidler for gjenoppbygging skal svare på oppdraget etatene fikk fra Kulturdepartementet om å kartlegge og analysere pandemiens konsekvenser for kultursektoren og vurdere virkemidler for gjenoppbygging. FTS mener at rapporten ikke er tilstrekkelig for å kartlegge og analysere den dramatiske situasjonen vi har vært igjennom. I rapporten legges det til grunn at institusjonene ikke er blant de hardest rammede delene av sektoren og derfor utredes ikke dette dyptgående i rapporten. FTS stiller spørsmål ved om rapporten svarer på oppdraget fra departementet. FTS støtter Norsk teater- og orkesterforenings uttalelse om rapporten, og ber i likhet med dem om at det gjennomføres en ekstern utredning som kan supplere og korrigere Kulturrådets og NFIs analyser og vurderinger.