Fagforbundet Teater og Scene deltok på innspillsmøte i kultur- og utdanningsutvalget i Oslo kommune i forbindelse med byrådssak 90/24 om Oslo Nye Teaters framtidige drift.
Innlegget kan sees i opptak her: https://oslo.kommunetv.no/live/1056
Og leses i sin helhet her:
Innspillsmøte i Kultur- og utdanningsutvalget onsdag 11. september
Takk for muligheten til å komme hit i dag. Jeg heter Mari Røsjø, og kommer fra Fagforbundet Teater og Scene. Vi er en landsdekkende fagforening for teknisk, kunstnerisk og administrativt ansatte ved scenekunstvirksomheter. Vi organiserer både fast og midlertidig ansatte, og frilansere i kulturbransjen.
Uryddig prosess
Vi er her på grunn av saken om Oslo Nye Teaters framtid. I den anledning kan heller ikke dette oppdragsbrevet fra byrådsavdelingen til teatret som nylig dukket opp, stå ukommentert. At det kommer et oppdragsbrev før bystyrets behandling av saken framstår for oss som svært uheldig og som en forskuttering av den politiske behandlingen.
Tap av arbeidsplasser
Byrådet vil redusere teatrets tilskudd betydelig, og det skal skje raskt. Vi vet fortsatt ikke konkret verken hva en betydelig reduksjon av tilskuddet faktisk betyr, eller tidsperspektivet man ser for seg. Skal vi legge tidligere uttalelser fra byrådet til grunn er det nærliggende å se for seg en halvering av tilskuddet, eller kun drift av Trikkestallen som mulige scenarier. Dette vil ikke bare innebære at Oslo mister et viktig tilbud, det vil i praksis si at teatret slik vi kjenner det i dag legges ned.
Det vil også bety tap av arbeidsplasser. Det er ingen hemmelighet at det er lønnskostnader som er hovedutgiften for et teater. Man trenger rett og slett mye bra folk for å lage godt teater. Dette betyr i ytterste konsekvens at 90 mennesker nå står i fare for å miste jobben. I tillegg vil de rundt 300 frilanserne som er innom teatret i løpet av året også miste jobb. Allerede nå ser vi at langt færre frilansere engasjeres av teatret på Snøfall 2, og at stengingen av Teaterkjelleren rammer nettopp de mindre aktørene, de som det påstås at man vil styrke.
Teatrets økonomiske utsikter
Hvorfor mener Byrådet at det ikke er bærekraftig med en like omfattende drift ved Oslo Nye som i dag? Med tanke på at det er Byrådet som vedtar både teatrets tilskudd og husleienivå, framstår det som et politisk valg, og ikke en økonomisk avveining av teaterdriften. Teatrets prognoser viser jo nettopp en bærekraftig økonomi på sikt, med normal inflasjonsjustering av tilskuddet og de iverksatte sparetiltakene.
Kuttet rammer også mindre aktører
Byrådet påstår at å smøre en betydelig del av teatrets tilskudd tynt ut over flere små aktører vil kunne slippe til flere stemmer og gi flere inntrykk. Det kjennetegner denne prosessen at det legges fram påstander som denne, helt uten belegg. Vi er selvfølgelig glade for alle som eventuelt får en økning i tilskuddet sitt på budsjettet. Men sannheten er at de små aktørene i det frie feltet vil miste noe når Oslo Nye svekkes, nemlig en viktig samarbeidspartner, støttespiller og fødselshjelper. Det vil svekke tilgangen deres til avgjørende ressurser, verksteder, erfaring og kompetanse.
Dermed sitter vi igjen med at både teatret og de andre tilskuddsmottakerne taper på denne løsningen. Bygges infrastrukturen ned, og man tar bort alle stordriftsfordelene, vil Oslos innbyggere få mindre kultur igjen for pengene – ikke mer. Det blir verken flere stemmer eller flere inntrykk, bare et mer fragmentert og svakere kulturfelt.
Svekkelse av arbeidsvilkår
Et betydelige lavere tilskudd vil også legge et ytterligere press på kulturarbeidernes allerede utsatte arbeidsvilkår. Oslo Nye er en del av det seriøse arbeidslivet, med tariffavtale, et stabilt tillitsvalgtapparat med gode strukturer for involvering og medbestemmelse. Svekkes Oslo Nye, svekker man også en seriøs arbeidsgiver. Svært mange kulturarbeidere har en lappeteppeøkonomi. Det vil si at de får økonomien til å gå rundt ved å jobbe litt her og litt der, så det til sammen tilsvarer en full stilling med en lønn å leve av. For mange er Oslo Nye en viktig brikke i dette puslespillet. Hvis Oslo Nye svekkes vil dermed færre kunne leve av kunst og kultur, og kanskje måtte se seg om etter jobb i helt andre sektorer, noe som vil svekke nettopp de små aktørene i det frie feltet.
Den uløselige oppgaven
Byrådet gir teatret en umulig oppgave. Samtidig som teatret skal arbeide fram en driftsmodell som gjør det mulig å drifte teatret med et betydelig lavere kommunalt tilskudd, skal mandatet og samfunnsoppdraget tydeliggjøres. Det skal være noe annet enn privatteatrene, være profesjonelt med høy kvalitet, ha egen profil og prioritere de yngste. Det sier seg selv at det er umulig å spisse oppdraget og samtidig svekke tilskuddet betydelig. Byråden ber altså teatret om mer, mens kommunen selv skal bidra med mindre.
I tillegg til å pålegge teatret denne umulige oppgaven bes de om å lage en tidsplan for en rask omstilling til den nye driftsmodellen. Dette viser med all tydelighet enn fullstendig manglende forståelse av teaterdrift, som krever en langsiktighet i planleggingen. I tillegg viser det en manglende forståelse for at omstillingsprosesser skal ha en god involvering av de tillitsvalgte og ansatte, noe som selvfølgelig krever tid og koster penger.
Vi vil også minne om kommunens ansvar om å opptre som en aktiv og ansvarlig eier med et langsiktigperspektiv. I tillegg vil vi påpeke endringen i Arbeidsmiljøloven som gjør at kommunen og selskapet er å anse som et konsern. Dette kan gi ansatte som sies opp på teatret en utvidet rett til omplassering og fortrinnsrett i konsernet.
Tap av kompetanseutvikling og overføring
Oslo Nye bidrar, som de andre større scenekunstinstitusjonene, med kompetansebygging og praktisk skolering i de tekniske yrkene. Spesielt den tekniske delen av bransjen sliter fortsatt med kompetanseflukt etter pandemien, og det er mangel på både personell og kunnskap. Som det meste annet i teatret trenger utvikling av teknisk bemanning langsiktighet. Kompetanseoverføringen fra institusjonsteknikerne til det frie feltet og til amatører er et faktum, og ringvirkningene er merkbare.
Tradisjonshåndverkene rammes
Oslo Nye er også en opplæringsvirksomhet. Tradisjonelle små- og verneverdige håndverksyrker som kostymesyer, parykkmaker og møbelsnekker lever videre takket være teatrenes kontinuerlige inntak og utvikling av lærlinger. Et betydelig kutt betyr også mest sannsynlig at teatrets stolte tradisjon som lærlingplass er over. Denne type spisskompetanse utvikles ikke i det frie feltet. Det stilles strenge krav til hvordan opplæringen skal foregå. Men den største investeringen er tid, når håndverksfag med langsomme prosesser skal læres gjennom praksis. Parykken knyttes hår for hår. Kostymet tilpasses både det visuelle uttrykket som akkurat den forestillingen og den danseren trenger. Fagene bruker tradisjonelle metoder og materialer som er avgjørende for ivaretakelsen av en stolt, norsk kulturarv.
Svekkelse av den nasjonale kulturelle infrastrukturen
Oslo Nye er sitt samfunnsansvar bevisst og styrker Oslos kulturliv. Den høye kvaliteten i alle ledd er også viktig for å sikre rekruttering av kommende generasjoner med kulturarbeidere. Vi har et byråd som sier de ønsker at «Oslo skal være en av Europas fremste kulturbyer.» Det skal de gjøre ved å kutte i tilskuddet til byens eget teater betydelig. Byrådet skriver også i sin erklæring at de skal sikre den kulturelle infrastrukturen. Oslo Nye er jo nettopp en helt avgjørende del av både den lokale og nasjonale infrastrukturen av profesjonell scenekunst. Det konstrueres ofte en kunstig motsetning mellom støtte til de frie feltet kontra institusjonene. Det syns vi er urimelig da styrking av institusjonene også styrker det lokale kulturlivet og det frie feltet.
Byrådssak 90/24 Oslo Nye Teater – fremtidig drift
Byrådet legger til grunn i sin vurdering at teatrets budsjett har en nedadgående tendens fram mot 2030. Dette stemmer ikke, da scenariet tvert imot viser at driftsresultatet stabiliserer seg på et solid nivå, samtidig som likviditeten og egenkapitalen øker. Når byrådet legger denne feiltolkningen til grunn, bærer også resten av vurderingen galt av sted. Hvorfor byrådet dermed kommer til konklusjonen at tilskuddet skal reduseres er det mildt sagt vanskelig å forstå logikken i. Det er jo nettopp alle årene med underfinansiering av teatret som til slutt har bidratt til den ekstraordinære situasjonen som oppsto.
Ingen har vist større omstillingsevne enn Oslo Nye opp igjennom årene. Framover trenger teatret et tilskuddsnivå som gjør at teatrets mandat og bærekraftige drift kan ivaretas. Med en årlig kompensasjon for lønns- og prisvekst vil teatret kunne fortsette som en viktig institusjon, som leverer på samfunnsoppdraget de har fått.