Fagforbundet Teater og Scene sendte denne uttalelsen til familie- og kulturkomitèen på Stortinget den 15. november 2021.
Fagforbundet Teater og Scene er en landsdekkende fagforening i Fagforbundet. Vi organiserer teknisk, administrativt og kunstnerisk ansatte ved scenekunstvirksomheter i hele landet, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, fra Bergen i vest til Kautokeino i øst. Fagforbundet Teater og Scene organiserer også frilansere, selvstendig næringsdrivende, lærlinger og studenter med tilknytning til scenekunstområdet.
8. november la den nye regjeringen fram sitt endringsforslag til statsbudsjettet for 2022. Fagforbundet Teater og Scene er positive til at kulturbudsjettet økes i den kritiske gjenåpningsfasen, men stiller oss kritiske til at ABE-kuttene videreføres for kultursektoren.
Oppsummering av hovedsaker
- Fagforbundet Teater og Scene etterlyser en kulturpolitisk begrunnelse for at ABE-reformen foreslås videreført i kulturbudsjettet.
- Riksteatret er rammet av større ABE-kutt enn de øvrige virksomhetene. Skal Riksteatret fortsette å kunne ivareta sitt samfunnsansvar på en fullverdig måte må den disponible rammen styrkes.
- Nationaltheatret må sikres kontinuerlig drift av hovedscene i rehabiliteringsperioden.
- Stortinget må i samarbeid med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune bidra til nytt teaterhus for Rogaland Teater.
- Olavshallen i Trondheim, Brageteatret i Drammen, Haugesund Teater og Black Box Teater har alle behov for nye lokaler. Staten må sikre gode rammer for drift og produksjon.
- Oppgaveoverføringene til Kulturrådet må reverseres. Forvaltning av tilskuddet til samtlige faste musikk- og scenekunstinstitusjoner må samles direkte under Kulturdepartementets forvaltning.
Rammevilkår
Fagforbundet Teater og Scene ser med bekymring på at våre virksomheter vil få en realnedgang i rammetilskuddene for 2022 ut ifra forventet lønns- og prisvekst. Dette er særlig kritisk for scenekunstinstitusjonene nå i gjenåpningsfasen fordi langtidskonsekvensene av pandemien og myndighetenes håndtering fortsatt er ukjent. I tillegg knyttes det fortsatt usikkerhet rundt i hvilken grad publikum kommer tilbake for å benytte seg av kulturtilbudet. Scenekunstinstitusjonene må kompenseres fullt ut for forventet lønns- og prisvekst.
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
Fagforbundet Teater og Scene stiller seg svært undrende til at Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fortsatt ligger inne når den nye regjeringen legger fram sitt første budsjett. I en ny FAFO-rapport om ABE-kutt i musikk- og scenekunstvirksomheter kommer det fram at reformen ikke har virket etter hensikten, og vi er derfor av den oppfatning at ABE-kuttene må reverseres.
Som vi har påpekt i tidligere innspill virker reformen tilfeldig, og uten noen forutgående vurdering av om den enkelte virksomhet har kapasitet til innsparing eller effektivisering. Fagforbundet Teater og Scene understreker at scenekunstvirksomhetene ikke kan sies å være overadministrert. ABE-reformen rammer derfor virksomhetenes kjerneoppgaver direkte, som er å utvikle scenekunst av høy kvalitet til et stort og bredt publikum. Fagforbundet Teater og Scene etterlyser derfor fortsatt et saklig grunnlag for at reformen omfatter scenekunstvirksomheter som mottar statlig tilskudd.
Riksteatret er rammet av enda større ABE-kutt enn de øvrige virksomhetene, og statsbudsjettet for 2022 innebærer i realiteten ytterligere kutt. Riksteatret har kompensert for de akkumulerte kuttene ved å blant annet redusere antall produksjoner og visninger i tillegg til å redusere forestillingsformatene. Teatret har prioritert, og så langt klart, å opprettholde 75 spillesteder over hele landet og er en viktig bidragsyter til kulturhusenes profesjonelle scenekunsttilbud og den verdien disse husene representerer i sine lokalsamfunn. Skal Riksteatret fortsette å kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag på en fullverdig måte må den disponible rammen styrkes.
Forvaltning
Regjeringen tar sikte på å gjennomføre en utredning av Den Kulturelle skolesekken og Kulturtanken. Fagforbundet Teater og Scene ber om at denne også utvides til å omfattes relasjonen mellom Kulturdepartementet og Kulturrådet generelt. Fagforbundet Teater og Scene er tydelige på at oppgaveoverføringene til Kulturrådet må reverseres. Forvaltningen av tilskuddet til samtlige scenekunstinstitusjoner, som inngår i den samme nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling, må samles under Kulturdepartementets forvaltning.
Faste fordelingsnøkler
Fagforbundet Teater og Scene ser positivt på at ordningen med faste fordelingsnøkler videreføres for å sikre institusjonene med delt finansiering nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Fagforbundet Teater og Scene understreker at god dialog mellom forvaltningsnivåene er avgjørende for at ordningen fungerer hensiktsmessig og sikrer styringssignalene.
Satsing på scenekunst
Regjeringen, i samarbeid med feltet, vil utvikle og opprette en søkbar tilskuddsordning for etablerte scenekunstkompanier med virkning fra annet halvår 2022. Vi ser at dette kan føre til større forutsigbarhet for det frie feltet. Samtidig det er det viktig at prinsippet om armlengdes avstand legges til grunn også i denne tilskuddsordningen.
Fagforbundet Teater og Scene er svært positive til at beslutningen om å oppføre et nytt bygg for samlokalisering av Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole følges opp med en startbevilgning til prosjektet på 60 mill. kroner for 2022 slik at prosjektet endelig kan realiseres. Sametinget har trukket frem nye lokaler for Det samiske nasjonalteatret som et høyt prioritert prosjekt. Vi forventer at Stortinget bidrar til god fremdrift slik at teatret kan flytte inn i nye lokaler høsten 2024. Det haster med å få realisert hensiktsmessige lokaler og situasjonen for samisk scenekunst er kritisk.
Fagforbundet Teater og Scene er videre fornøyde med at tilskuddet til Dansens Hus foreslås økt med 0,5 mill. kroner til styrking av turnénettverket Dansenett Norge. I tillegg ser Fagforbundet Teater og Scene svært positivt på at det er satt av 1 mill. kroner i økte midler til henholdsvis Rommen Scene på Det Norske Teatret og til Turnéteatret i Trøndelag, som over lang tid har hatt et stort behov for økte midler med utvidet turnéområde etter fylkessammenslåingen.
Arenautvikling
Fagforbundet Teater og Scene ønsker å understreke viktigheten av tilskuddet på 284,2 mill. kroner til oppgradering og modernisering av Den Nationale Scene i Bergen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021. Det samme gjelder økningen på 20 mill. kroner i tilskuddet til Nationaltheatret til erstatningslokaler i rehabiliteringsperioden. En midlertidig hovedscene er avgjørende for at ikke både publikumstilbud og sysselsetting vil bli sterkt begrenset i perioden teatret ikke kan arbeide fra hovedhuset på Johanne Dybwads plass. Stortinget må sikre nødvendige vilkår for kontinuerlig drift som sikrer høy aktivitet og kvalitet gjennom hele rehabiliteringsperioden.
Det er videre behov for at Stortinget sammen med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune bidrar til nytt teaterhus for Rogaland Teater. Den eksterne tilstands- og vedlikeholdsrapporten (fra 2020) stipulerer vedlikeholdsetterslepet til ca. 100 millioner kroner innenfor en periode på de neste fem årene. Også Olavshallen i Trondheim, Brageteatret i Drammen, Haugesund Teater og Black Box Teater har alle behov for nye lokaler. Black Box Teaters nåværende bygg rives allerede i 2024, og for kulturvirksomheter som er avhengige av en lang planleggingshorisont er det helt avgjørende at lokaler avklares tidligst mulig. Staten har ulik grad av medvirkning i de ulike byggeprosjektene, men vil være helt avgjørende for å sikre gode rammer for drift og produksjon.
Annet
Fagforbundet Teater og Scene viser til innspill fra Fagforbundet og Norsk Teater og Orkesterforening, NTO.